Norske hus må etterisoleres

Mange norske eneboliger må energieffektiviseres innen 2030, og innen 2050 skal alle boliger være passivhus. Nå lurer mange på når det kommer nye regler og støtteordninger. 

Carsten Pihl, som er leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, vet det ikke. Men han er utålmodig.

Stort løft

– Det er veldig mye jobb og veldig mange folk som skal til for å få til dette, og det kommer til å koste veldig mye, men det haster om vi skal nå målene i Parisavtalen.

Store deler av den norske bygningsmassen er bygget etter krigen, og brorparten av disse boligene er svært lite energieffektive. I Norge er seks av ti boliger i energiklasse D eller lavere.

– Skal vi nå målet om nullutslipp fra boliger innen 2050, må alle hus etterisoleres opp til TEK10. Først da nytter det med varmepumpe og solceller på taket om man skal komme opp i energiklassene A og B, sier Pihl.

Stort behov

– Må vi ikke vente til de nye EU-kravene blir EØS-behandlet?
– Dette handler ikke bare om EU-regler. For Norge har sagt at vi skal oppfylle Parisavtalen, og vi vet hva som trengs.

I fjor kom regjeringen med «Tiltaksplan for energieffektivisering». Denne utdyper at det skal spares ti terrawattimer strøm i bygg innen 2030.

– En ting er regelverket, men hvis vi heller mot det alle forskere er enige om, at hovedutfordringen er karbonutslipp, så trenger vi strøm. Da er det umiddelbare svaret energieffektivisering av bygg, hvor det er mulig å hente et sted mellom 10 og 40 TWh.

Støtteordninger

SINTEF og NTNU har foreslått at tiltakene for energieffektivisering bør subsidieres med 30 % subsidier.

– Det er ingen som protesterer på at det er mulig å hente ut store mengder kraft gjennom energieffektivisering. Problemet er at det blir dyrt for de som eier boligene, så det må komme på plass støtteordninger.

Enova

– Så du tror støtteordningene vil komme via ENOVA?
– Det ser sånn ut foreløpig. Vi tenker at det kanskje ikke er verdens lureste løsning. Fordi dette blir veldig byråkratisk. Endringene som sannsynligvis kommer når det gjelder ENOVA, er at de kan begynne å gi støtte til det som heter moden og velprøvd teknologi, som på godt norsk kan kalles isolasjon. Og så må det selvfølgelig komme penger til ENOVA over statsbudsjettet.

Stort marked

– Hva kan håndverkere gjøre mens vi venter?
– Man må skaffe seg kompetanse, og man må vite hvordan man løfter et hus opp mange energiklasser. Det handler også om å holde seg orientert om hvilke produkter som er på markedet. Og ikke minst er det viktig å forstå hvordan man gjør det med ventilasjon i disse småhusene. Man må kunne tilby helhetlige løsninger til boligeiere. De som bretter opp armene og tar seg tid til dette nå, vil tjene på dette senere, avslutter Carsten Pihl.